Det er mange ulike jernholdige og ikke-jernholdige metaller og legeringer. Som en konsekvens av dette er det ikke enkelt å strukturere metallspesifikasjoner på en uniform måte.
Metallspesifikasjoner er ofte definert av standarder, som kan spesifisere metallprodukter, leveringstilstand og egenskapene til metallet.
Mange jernholdige og ikke-jernholdige materialer fra rundt om i verden grupperes på bakgrunn av materialets kjemiske komposisjon og mekaniske egenskaper, og i noen få tilfeller leveringstilstanden. Det er viktig å huske at de fleste metallspesifikasjonene er komplekse dokument og de kan ikke komprimeres til èn setning.
I USA er de mest brukte spesifikasjonene fra ASTM; disse metallspesifikasjonene representerer et konsensus blant produsentene, fabrikatorene og forbrukerne av metallprodukter.
Mange ASTM spesifikasjoner har blitt adoptert av American Society of Mechanical Engineers (ASME), med få til ingen modifikasjoner. ASME bruker prefikset S sammen med ASTM spesifikasjonene; for eksempel er ASME SA 249, ASTM A 249 det samme. ASTM blir også ofte brukt av SAE.
Euronorm (forkortet EN) er et harmonisert standardiseringssystem for europeiske land. Selv om den er akseptert og mye brukt i alle de europeiske landene, blir «utgåtte» metallspesifikasjoner som tyske DIN, britiske BS, franske AFNOR og italienske UNI ofte funnet i mange dokumenter.
Japanske JIS er utviklet av Japanese Industrial Standards Committee (JISC) i Tokyo. Dette velutviklede systemet er mye brukt i Asia og stillehaveområdene som base for nasjonale metallspesifikasjoner. Som for eksempel de koreanske, kinesiske og taiwanske.
Total Materia databasen bringer sammen globale metallegenskaper i en integrert og søkbar database. Enkel og rask tilgang til mekaniske egenskaper, kjemisk komposisjon, kryssreferansetabeller, og mer gir brukeren en enestående mengde informasjon. Trykk på knappen under for å prøv Total Materia databasen.