Det finnes ingen enkel definisjon på metall; Alle kjemiske element som har «metalliske egenskaper» eller «metallegenskaper» blir klassifisert som et metall. Typiske egenskaper er glans, gode varme- og elektriske ledeevner, evnen til å formes og deformeres permanent under romtemperatur.
Den store variasjonen i metallegenskaper gjør at de er egnet for mange ulike oppgaver i dagliglivet.
Kjemiske elementer som ikke har typiske metallegenskaper blir klassifisert som ikke-metaller. Et par elementer, kjent som metalloider, kan i noen tilfeller oppføre seg som metall, og i andre tilfeller oppføre seg som ikke-metall. Noen eksempler på metalloider er: karbon, fosfor, silikon og svovel.
De ulike egenskapene til metall kan kombineres ved å blande to eller flere metaller sammen. Den resulterende substansen kalles en legering. Rene elementmetaller er ofte for myke for bruk i industrien, derfor består store deler av metallurgien av å finne nyttige legeringer. Å lage en legering med en spesifikk formel tillater dannelsen av en spesifikk metallegenskap(er) for et forhåndsbestemt bruksområde.
Stål er for eksempel en blanding av jern og små mengder karbon og andre elementer. Andre legeringer som messing (kobber og sink) og bronse (kobber og tinn) er enkle å forme og fine og se på. Bronse er også ofte brukt i bygging av skip på grunn av dens korrosjonsbestandighet mot sjøvann.
Titan er mye lettere og har mindre tetthet enn stål, men er like sterkt; selv om titan er tyngre enn aluminium er den også dobbelt så sterk. Den er også veldig korrosjonsbestandig og dens kombinerte egenskaper gjør den til et godt legeringsmetall. Titanlegeringer er brukt i fly, skip, romskip, maling, sykler og laptoper.
Kobber er en god elektrisk leder og er veldig duktilt. Derfor blir kobber brukt i elektriske ledninger.
De karakteristiske metallegenskapene til gull og sølv er veldig formbare, duktile og ikke-reaktive. Gull og sølv brukes for å lage intrikate smykker. Gull er særlig tilpasset dette formålet siden den ikke sverter. Gull kan også brukes for oksyderingsfrie elektriske koblinger.
Jern og stål er begge harde og sterke. Derfor brukes de til å konstruere broer og bygninger. En ulempe med bruk av jern er at den lett ruster. De fleste ståltypene ruster også, men man kan lage legeringer som er rustfrie.
Aluminium er en god varmeleder, og er veldig formbart. Den brukes for å lage stekepanner, folie, og også flyskrog på grunn av materialets lave vekt.
Rustfritt stål eller galvinisert stål blir brukt når korrosjonsbestandighet er viktig. Aluminiumslegeringer og magnesiumlegeringer brukes når man trenger lette og sterke materialer.
Kobber-nikkel legeringer som Monel brukes i veldig korrosjonsutsatte miljø, samt for ikke-magnetiske formål. Nikkel-baserte superlegeringer som Inconel brukes i miljøer med høye temperaturer som turboladere, trykkbeholdere og varmeutvekslere. For ekstremt høye temperaturer brukes enkeltkrystall-legeringer for å minske deformasjon.
Total Materia databasen bringer sammen globale metallegenskaper i en integrert og søkbar database. Enkel og rask tilgang til mekaniske egenskaper, kjemisk komposisjon, kryssreferansetabeller, og mer gir brukeren en enestående mengde informasjon. Trykk på knappen under for å prøv Total Materia databasen.