Kobberstandarder

Kobberstandarder definerer spesifikke egenskaper til kobber og kobberlegeringer. Bruken av standarder veldig viktig for definering av type, form og tilstand til en legeringer. Kobberstandarder fungerer som et felles språk mellom produsetner, leverandører og sluttbrukere.

Globaliseringen til metall- og produksjonsindustrien har økt behovet for å kunne sammenligne europeiske, amerikanske, japanske og andre globale standarder.

Europeiske kobberstandarder er samlet gjennom et system utviklet av «Comité Européen de Normalisation» (CEN). Dette systemet bruker en sekssifret alfanumerisk betegnelse. Den første bokstaven «C» indikerer at det er en kobberlegering. Den andre bokstaven indikerer produkform f.eks. B- blokk for omsmelting, C- støpeprodukter, F- Fyllmateriale for lodding og sveising, M for forlegeringer, R for raffinert ikke-smidd kobber, S- for skrap, W- smidde produkter og X- for ikke-standard materialer. Tre nummer brukes så for å identifisere materiale, og den siste bokstaven brukes for å identifisere klassifikasjonen av individuelle kobbermaterialgrupper, og for å øke kapasisteten til betegnelsessystemet.

I nord-Amerika er standardene for kobberlegeringer samlet gjennom Unified Numbering System (UNS) som er drevet av «American Society for Testing and Materials» (ASTM) og «Society of Automotive Engineers» (SAE). I UNS systemet er kobbere og kobberlegeringer betegnet av femsifrede nummer med prefikset «C». Femsifferkoden er basert på et eldre tresiffersystem utviklet av den amerikanske kobber og messingindustrien.

Det eldre systemet var administrert av «Copper Development Association» (CDA), og i mange dokument og publikasjoner er kobberlegeringer fortsatt identifisert ved hjelp av CDA-koden. UNS betegnelsen er en tosiffer-utvidelse til CDA-koden som tar høyde for nye komposisjoner. For eksempel «free-cutting» messing som før var kjent som CDA legering nr. 360, er nå kjent som UNS C36000. UNS betegnelser har blitt innarbeidet i de mest relevante kobberstandardene som ASTM, ASME og SAE.

I UNS systemet betegner kode C10000 til C79999 smidde legeringer, mens støpte legeringer stekker seg fra C80000 til C999999. I disse to kategoriene er komposisjonene gruppert i distiknkte grupper av kobberlegeringer, inkludert seks hovedgrupper: kobbere, høylegeringskobber, messinger, bronser, kobber, nikkel og nikkelsølv. Legeringer som ikke faller under en av disse seks kategoriene er klassifisert som «andre kobber-sink legeringer», smi-komposisjoner eller «spesielle legeringer» og støpe-komposisjoner.

Japansk JIS kobber standarder er hovedsaklig basert på ISO standarder. Spesifikasjonene begynner med prefikset JIS, etterfulgt av bokstaven C for smidd kobber og kobberlegeringer, og et firesifret nummer som refererer til legeringselementene som er tilsatt. Eksempler: JIS C1020 som inneholder 99.9% Cu, JIS C2720 som er en Cu-Zn (messing), JIS C5191 er en Cu-Sn-P(fosforbronse), JIS C3601 er en Cu-Zn-Pb (blylegert messing), JIS C6801 er en Cu-Zn-Al(messing), JIS C 4430 som er en Cu-Zn-Sn messing etc.



Total Materia databasen bringer sammen globale metallegenskaper i en integrert og søkbar database. Enkel og rask tilgang til mekaniske egenskaper, kjemisk komposisjon, kryssreferansetabeller, og mer gir brukeren en enestående mengde informasjon. Trykk på knappen under for å prøv Total Materia databasen.

Verdens kobberstandarder og ekvivalenter samlet på ett sted: Total Materia

Med Total Materia er du bare ett klikk unna informasjon om standardspesifikasjoner til kobber, nåværende status, og materialene den definerer.

Ved å velge en standardiseringsorganisasjon (SDO) og/eller skrive standard-koden eller til og med nøkkelord, kan du få umiddelbare resultat fra den flerspråklige databasen med over 52,000 standarder. For å finne kobber definert av ISO standarden kan du skrive kobber i «Standard beskrivelse» felte, og deretter velge ISO.

Kobberstandarder: Et eksempelsøk på ISO kobberstandarder

Resultatlisten består av over hundre ISO standarder som inkluderer ordet kobber i deres beskrivelse; flesteparten av dem definerer kobberlegeringer og egenskaper. Andre beskriver andre aspekt som bestemmelse av kobber i andre legeringer og analytiske metoder. Informasjonen for hver standard inkluderer: standardbeskrivelse, utgivelsesår, nåværende status og en link til materialene definert av denne standarden.

Ved å trykke på material-linken kan du se en liste materialer som er definert av den valgte standarden.

Kobberstandarder: Et eksempel på en liste ISO koberstandarder

Fra listen av materialer kan du se på detaljerte egenskaper og ekvivalenter for alle materialene.

Kobberstandarder: Eksempel på materialer definert av ISO kobberstandard 1336